Sahih al-Bukhari, hadith 5191
Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overlevert av Abdullah ibn Abbas
Sahih al-Bukhari regnes i sin helhet som pålitelig.
Overleveringen
حَدَّثَنَا أَبُو الْيَمَانِ، أَخْبَرَنَا شُعَيْبٌ، عَنِ الزُّهْرِيِّ، قَالَ أَخْبَرَنِي عُبَيْدُ اللَّهِ بْنُ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ أَبِي ثَوْرٍ، عَنْ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ عَبَّاسٍ ـ رضى الله عنهما ـ قَالَ لَمْ أَزَلْ حَرِيصًا أَنْ أَسْأَلَ عُمَرَ بْنَ الْخَطَّابِ عَنِ الْمَرْأَتَيْنِ مِنْ أَزْوَاجِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم اللَّتَيْنِ قَالَ اللَّهُ تَعَالَى {إِنْ تَتُوبَا إِلَى اللَّهِ فَقَدْ صَغَتْ قُلُوبُكُمَا} حَتَّى حَجَّ وَحَجَجْتُ مَعَهُ، وَعَدَلَ وَعَدَلْتُ مَعَهُ بِإِدَاوَةٍ، فَتَبَرَّزَ، ثُمَّ جَاءَ فَسَكَبْتُ عَلَى يَدَيْهِ مِنْهَا فَتَوَضَّأَ فَقُلْتُ لَهُ يَا أَمِيرَ الْمُؤْمِنِينَ مَنِ الْمَرْأَتَانِ مِنْ أَزْوَاجِ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم اللَّتَانِ قَالَ اللَّهُ تَعَالَى {إِنْ تَتُوبَا إِلَى اللَّهِ فَقَدْ صَغَتْ قُلُوبُكُمَا} قَالَ وَاعَجَبًا لَكَ يَا ابْنَ عَبَّاسٍ، هُمَا عَائِشَةُ وَحَفْصَةُ. ثُمَّ اسْتَقْبَلَ عُمَرُ الْحَدِيثَ يَسُوقُهُ قَالَ كُنْتُ أَنَا وَجَارٌ لِي مِنَ الأَنْصَارِ فِي بَنِي أُمَيَّةَ بْنِ زَيْدٍ، وَهُمْ مِنْ عَوَالِي الْمَدِينَةِ، وَكُنَّا نَتَنَاوَبُ النُّزُولَ عَلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم فَيَنْزِلُ يَوْمًا وَأَنْزِلُ يَوْمًا، فَإِذَا نَزَلْتُ جِئْتُهُ بِمَا حَدَثَ مِنْ خَبَرِ ذَلِكَ الْيَوْمِ مِنَ الْوَحْىِ أَوْ غَيْرِهِ، وَإِذَا نَزَلَ فَعَلَ مِثْلَ ذَلِكَ، وَكُنَّا مَعْشَرَ قُرَيْشٍ نَغْلِبُ النِّسَاءَ، فَلَمَّا قَدِمْنَا عَلَى الأَنْصَارِ إِذَا قَوْمٌ تَغْلِبُهُمْ نِسَاؤُهُمْ، فَطَفِقَ نِسَاؤُنَا يَأْخُذْنَ مِنْ أَدَبِ نِسَاءِ الأَنْصَارِ، فَصَخِبْتُ عَلَى امْرَأَتِي فَرَاجَعَتْنِي فَأَنْكَرْتُ أَنْ تُرَاجِعَنِي قَالَتْ وَلِمَ تُنْكِرُ أَنْ أُرَاجِعَكَ فَوَاللَّهِ إِنَّ أَزْوَاجَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم لَيُرَاجِعْنَهُ، وَإِنَّ إِحْدَاهُنَّ لَتَهْجُرُهُ الْيَوْمَ حَتَّى اللَّيْلِ. فَأَفْزَعَنِي ذَلِكَ وَقُلْتُ لَهَا وَقَدْ خَابَ مَنْ فَعَلَ ذَلِكَ مِنْهُنَّ. ثُمَّ جَمَعْتُ عَلَىَّ ثِيَابِي فَنَزَلْتُ فَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ فَقُلْتُ لَهَا أَىْ حَفْصَةُ أَتُغَاضِبُ إِحْدَاكُنَّ النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم الْيَوْمَ حَتَّى اللَّيْلِ قَالَتْ نَعَمْ. فَقُلْتُ قَدْ خِبْتِ وَخَسِرْتِ، أَفَتَأْمَنِينَ أَنْ يَغْضَبَ اللَّهُ لِغَضَبِ رَسُولِهِ صلى الله عليه وسلم فَتَهْلِكِي لاَ تَسْتَكْثِرِي النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم وَلاَ تُرَاجِعِيهِ فِي شَىْءٍ، وَلاَ تَهْجُرِيهِ، وَسَلِينِي مَا بَدَا لَكِ، وَلاَ يَغُرَّنَّكِ أَنْ كَانَتْ جَارَتُكِ أَوْضَأَ مِنْكِ، وَأَحَبَّ إِلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم ـ يُرِيدُ عَائِشَةَ ـ قَالَ عُمَرُ وَكُنَّا قَدْ تَحَدَّثْنَا أَنَّ غَسَّانَ تُنْعِلُ الْخَيْلَ لِغَزْوِنَا، فَنَزَلَ صَاحِبِي الأَنْصَارِيُّ يَوْمَ نَوْبَتِهِ، فَرَجَعَ إِلَيْنَا عِشَاءً فَضَرَبَ بَابِي ضَرْبًا شَدِيدًا وَقَالَ أَثَمَّ هُوَ فَفَزِعْتُ فَخَرَجْتُ إِلَيْهِ، فَقَالَ قَدْ حَدَثَ الْيَوْمَ أَمْرٌ عَظِيمٌ. قُلْتُ مَا هُوَ، أَجَاءَ غَسَّانُ قَالَ لاَ بَلْ أَعْظَمُ مِنْ ذَلِكَ وَأَهْوَلُ، طَلَّقَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم نِسَاءَهُ. فَقُلْتُ خَابَتْ حَفْصَةُ وَخَسِرَتْ، قَدْ كُنْتُ أَظُنُّ هَذَا يُوشِكُ أَنْ يَكُونَ، فَجَمَعْتُ عَلَىَّ ثِيَابِي فَصَلَّيْتُ صَلاَةَ الْفَجْرِ مَعَ النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم فَدَخَلَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم مَشْرُبَةً لَهُ، فَاعْتَزَلَ فِيهَا، وَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ فَإِذَا هِيَ تَبْكِي فَقُلْتُ مَا يُبْكِيكِ أَلَمْ أَكُنْ حَذَّرْتُكِ هَذَا أَطَلَّقَكُنَّ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم قَالَتْ لاَ أَدْرِي هَا هُوَ ذَا مُعْتَزِلٌ فِي الْمَشْرُبَةِ. فَخَرَجْتُ فَجِئْتُ إِلَى الْمِنْبَرِ فَإِذَا حَوْلَهُ رَهْطٌ يَبْكِي بَعْضُهُمْ، فَجَلَسْتُ مَعَهُمْ قَلِيلاً ثُمَّ غَلَبَنِي مَا أَجِدُ، فَجِئْتُ الْمَشْرُبَةَ الَّتِي فِيهَا النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم فَقُلْتُ لِغُلاَمٍ لَهُ أَسْوَدَ اسْتَأْذِنْ لِعُمَرَ. فَدَخَلَ الْغُلاَمُ فَكَلَّمَ النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم ثُمَّ رَجَعَ فَقَالَ كَلَّمْتُ النَّبِيَّ صلى الله عليه وسلم وَذَكَرْتُكَ لَهُ، فَصَمَتَ. فَانْصَرَفْتُ حَتَّى جَلَسْتُ مَعَ الرَّهْطِ الَّذِينَ عِنْدَ الْمِنْبَرِ، ثُمَّ غَلَبَنِي مَا أَجِدُ فَجِئْتُ فَقُلْتُ لِلْغُلاَمِ اسْتَأْذِنْ لِعُمَرَ. فَدَخَلَ ثُمَّ رَجَعَ فَقَالَ قَدْ ذَكَرْتُكَ لَهُ فَصَمَتَ. فَرَجَعْتُ فَجَلَسْتُ مَعَ الرَّهْطِ الَّذِينَ عِنْدَ الْمِنْبَرِ، ثُمَّ غَلَبَنِي مَا أَجِدُ فَجِئْتُ الْغُلاَمَ فَقُلْتُ اسْتَأْذِنْ لِعُمَرَ. فَدَخَلَ ثُمَّ رَجَعَ إِلَىَّ فَقَالَ قَدْ ذَكَرْتُكَ لَهُ فَصَمَتَ. فَلَمَّا وَلَّيْتُ مُنْصَرِفًا ـ قَالَ ـ إِذَا الْغُلاَمُ يَدْعُونِي فَقَالَ قَدْ أَذِنَ لَكَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم فَدَخَلْتُ عَلَى رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَإِذَا هُوَ مُضْطَجِعٌ عَلَى رِمَالِ حَصِيرٍ، لَيْسَ بَيْنَهُ وَبَيْنَهُ فِرَاشٌ، قَدْ أَثَّرَ الرِّمَالُ بِجَنْبِهِ مُتَّكِئًا عَلَى وِسَادَةٍ مِنْ أَدَمٍ حَشْوُهَا لِيفٌ، فَسَلَّمْتُ عَلَيْهِ ثُمَّ قُلْتُ وَأَنَا قَائِمٌ يَا رَسُولَ اللَّهِ أَطَلَّقْتَ نِسَاءَكَ. فَرَفَعَ إِلَىَّ بَصَرَهُ فَقَالَ " لاَ ". فَقُلْتُ اللَّهُ أَكْبَرُ. ثُمَّ قُلْتُ وَأَنَا قَائِمٌ أَسْتَأْنِسُ يَا رَسُولَ اللَّهِ لَوْ رَأَيْتَنِي، وَكُنَّا مَعْشَرَ قُرَيْشٍ نَغْلِبُ النِّسَاءَ فَلَمَّا قَدِمْنَا الْمَدِينَةَ إِذَا قَوْمٌ تَغْلِبُهُمْ نِسَاؤُهُمْ، فَتَبَسَّمَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم ثُمَّ قُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ لَوْ رَأَيْتَنِي وَدَخَلْتُ عَلَى حَفْصَةَ فَقُلْتُ لَهَا لاَ يَغُرَّنَّكِ أَنْ كَانَتْ جَارَتُكِ أَوْضَأَ مِنْكِ وَأَحَبَّ إِلَى النَّبِيِّ صلى الله عليه وسلم يُرِيدُ عَائِشَةَ فَتَبَسَّمَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم تَبَسُّمَةً أُخْرَى، فَجَلَسْتُ حِينَ رَأَيْتُهُ تَبَسَّمَ، فَرَفَعْتُ بَصَرِي فِي بَيْتِهِ، فَوَاللَّهِ مَا رَأَيْتُ فِي بَيْتِهِ شَيْئًا يَرُدُّ الْبَصَرَ غَيْرَ أَهَبَةٍ ثَلاَثَةٍ، فَقُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ ادْعُ اللَّهَ فَلْيُوَسِّعْ عَلَى أُمَّتِكَ، فَإِنَّ فَارِسًا وَالرُّومَ قَدْ وُسِّعَ عَلَيْهِمْ، وَأُعْطُوا الدُّنْيَا وَهُمْ لاَ يَعْبُدُونَ اللَّهَ. فَجَلَسَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم وَكَانَ مُتَّكِئًا. فَقَالَ " أَوَفِي هَذَا أَنْتَ يَا ابْنَ الْخَطَّابِ، إِنَّ أُولَئِكَ قَوْمٌ عُجِّلُوا طَيِّبَاتِهِمْ فِي الْحَيَاةِ الدُّنْيَا ". فَقُلْتُ يَا رَسُولَ اللَّهِ اسْتَغْفِرْ لِي. فَاعْتَزَلَ النَّبِيُّ صلى الله عليه وسلم نِسَاءَهُ مِنْ أَجْلِ ذَلِكَ الْحَدِيثِ حِينَ أَفْشَتْهُ حَفْصَةُ إِلَى عَائِشَةَ تِسْعًا وَعِشْرِينَ لَيْلَةً وَكَانَ قَالَ " مَا أَنَا بِدَاخِلٍ عَلَيْهِنَّ شَهْرًا ". مِنْ شِدَّةِ مَوْجِدَتِهِ عَلَيْهِنَّ حِينَ عَاتَبَهُ اللَّهُ، فَلَمَّا مَضَتْ تِسْعٌ وَعِشْرُونَ لَيْلَةً دَخَلَ عَلَى عَائِشَةَ فَبَدَأَ بِهَا فَقَالَتْ لَهُ عَائِشَةُ يَا رَسُولَ اللَّهِ إِنَّكَ كُنْتَ قَدْ أَقْسَمْتَ أَنْ لاَ تَدْخُلَ عَلَيْنَا شَهْرًا، وَإِنَّمَا أَصْبَحْتَ مِنْ تِسْعٍ وَعِشْرِينَ لَيْلَةً أَعُدُّهَا عَدًّا. فَقَالَ " الشَّهْرُ تِسْعٌ وَعِشْرُونَ ". فَكَانَ ذَلِكَ الشَّهْرُ تِسْعًا وَعِشْرِينَ لَيْلَةً. قَالَتْ عَائِشَةُ ثُمَّ أَنْزَلَ اللَّهُ تَعَالَى آيَةَ التَّخَيُّرِ فَبَدَأَ بِي أَوَّلَ امْرَأَةٍ مِنْ نِسَائِهِ فَاخْتَرْتُهُ، ثُمَّ خَيَّرَ نِسَاءَهُ كُلَّهُنَّ فَقُلْنَ مِثْلَ مَا قَالَتْ عَائِشَةُ.
Fortalt av Ibn Abbas: Jeg hadde lenge vært ivrig etter å spørre Umar ibn al-Khattab om de to kvinnene blant Profetens ﷺ hustruer som Allah siktet til da Han sa: {Hvis dere begge vender dere angerfulle til Allah, så har deres hjerter virkelig bøyd seg [til det rette]}. (66:4) Dette fortsatte til Umar utførte hajj og jeg utførte hajj sammen med ham. Underveis gikk Umar til side for å gjøre sitt fornødne, og jeg fulgte med ham med en vannbeholder. Da han var ferdig helte jeg vann over hendene hans og han utførte wudu. Da sa jeg til ham:
«O de troendes leder! Hvem var de to kvinnene blant Profetens ﷺ hustruer som Allah siktet til da Han sa: {Hvis dere begge vender dere angerfulle til Allah, så har deres hjerter virkelig bøyd seg}?» (66:4) Han svarte: «Jeg er forundret over spørsmålet ditt, o Ibn Abbas. Det var Aisha og Hafsa.» Deretter fortsatte Umar med å fortelle hadithen og sa: «Jeg og en nabo fra Ansar, fra Bani Umayya ibn Zayd, som bodde i Awali al-Madina, pleide å besøke Profeten ﷺ på skift. Han dro én dag og jeg en annen. Når jeg dro, tok jeg med meg nyheter om hva som hadde skjedd den dagen angående åpenbaringer og annet, og når han dro, gjorde han det samme for meg. Vi quraishitter pleide å ha overtaket over våre kvinner, men da vi kom til Medina fant vi at ansarenes kvinner hadde overtaket over sine menn, så våre kvinner begynte også å ta etter ansar-kvinnenes væremåte. Jeg ropte på kona mi og hun ga meg svar på tiltale, noe jeg mislikte. Hun sa til meg: 'Hvorfor er du så forundret over at jeg gir deg svar? Ved Allah, Profetens ﷺ hustruer gir ham svar på tiltale, og noen av dem kan være uvenner med ham hele dagen helt til kvelden.' Dette skremte meg og jeg sa til henne: 'Den som gjør slik vil gå fortapt!' Deretter kledde jeg på meg og gikk inn til Hafsa og sa til henne: 'Er det sant at noen av dere gjør Profeten ﷺ sint helt til kvelden?' Hun svarte: 'Ja.' Jeg sa: 'Da er du en taper! Er du ikke redd for at Allah skal bli sint for Sin Sendebuds ﷺ sinne og at du dermed skal gå under? Krev ikke mer av Profeten ﷺ, gi ham ikke svar på tiltale og vær ikke uvenn med ham. Be meg om hva du trenger, og la deg ikke friste til å herme naboen din [Aisha], for hun er vakrere enn deg og mer elsket av Profeten ﷺ.'» Umar la til: «På den tiden sirkulerte det rykter om at ghassanidene rustet opp hestene sine for å angripe oss. Min venn fra Ansar, på sin turdag, reiste til byen og returnerte om natten. Han banket hardt på døren min og spurte om jeg var der. Jeg ble forskrekket og gikk ut til ham. Han sa: 'En stor ting har skjedd i dag.' Jeg spurte: 'Hva er det? Har ghassanidene kommet?' Han svarte: 'Nei, men det som har skjedd er større og mer skremmende enn som så: Allahs Sendebud ﷺ har skilt seg fra sine hustruer.'» Umar fortsatte: «Profeten ﷺ holdt seg borte fra sine hustruer, og jeg tenkte at Hafsa nå hadde gått fortapt. Jeg hadde allerede antatt at dette kunne skje snart. Så jeg kledde på meg og ba morgenbønnen med Profeten ﷺ. Deretter gikk Profeten ﷺ inn i et øvre rom og isolerte seg der. Jeg gikk inn til Hafsa og fant henne gråtende. Jeg spurte: 'Hvorfor gråter du? Advarte jeg deg ikke mot dette? Har Profeten ﷺ skilt seg fra dere alle?' Hun svarte: 'Jeg vet ikke. Der er han, alene i det øvre rommet.' Jeg gikk ut og satte meg ved prekestolen, der en gruppe mennesker satt og noen av dem gråt. Jeg satt med dem en stund men kunne ikke holde ut situasjonen, så jeg gikk til det øvre rommet der Profeten ﷺ befant seg og sa til hans svarte tjener: 'Be om tillatelse for Umar til å tre inn.' Tjeneren gikk inn, snakket med Profeten ﷺ og kom tilbake med ordene: 'Jeg har snakket med Profeten ﷺ og nevnt deg, men han tidde.' Jeg returnerte og satte meg hos gruppen ved prekestolen, men kunne ikke holde ut, så jeg gikk tilbake til tjeneren og sa: 'Be om tillatelse for Umar.' Han gikk inn og kom tilbake med samme beskjed: 'Jeg nevnte deg, men han tidde.' Jeg satte meg igjen hos gruppen, men uroen tok overhånd og jeg gikk til tjeneren en tredje gang og sa: 'Be om tillatelse for Umar.' Han gikk inn og kom tilbake med samme svar: 'Jeg nevnte deg, men han tidde.' Da jeg snudde meg for å gå, ropte tjeneren på meg og sa: 'Profeten ﷺ har gitt deg tillatelse.' Da trådte jeg inn til Allahs Sendebud ﷺ og fant ham liggende på en seng av palmeblader uten noen madrass imellom. Palmebladene hadde satt merker på siden hans, og han lente seg mot en lærpute fylt med palmefiber. Jeg hilste på ham og sa mens jeg sto: 'O Allahs Sendebud! Har du skilt deg fra dine hustruer?' Han så opp på meg og sa: 'Nei.' Jeg utbrøt: 'Allahu Akbar!' Deretter fortsatte jeg, fortsatt stående, for å lette på stemningen: 'O Allahs Sendebud, hør på hva jeg sier! Vi quraishitter hadde makten over våre kvinner, men da vi kom til Medina fant vi at mennene her ble styrt av sine kvinner.' Profeten ﷺ smilte. Jeg fortsatte: 'O Allahs Sendebud, hør på hva jeg sier! Jeg gikk inn til Hafsa og sa til henne: La deg ikke friste til å herme venninnen din [Aisha], for hun er vakrere enn deg og mer elsket av Profeten ﷺ.' Profeten ﷺ smilte igjen. Da jeg så ham smile, satte jeg meg ned. Jeg lot blikket sveipe over rommet hans og ved Allah, jeg så ingenting av verdi der unntatt tre huder. Jeg sa: 'O Allahs Sendebud! Be Allah om å gi Din umma rikdom, for perserne og romerne har fått rikdom og verdslige nytelser, selv om de ikke tilber Allah.' Da satte Profeten ﷺ seg opp, da han hadde ligget nede, og sa: 'Er det slik du tenker, o Ibn al-Khattab? Disse er folk som allerede har fått sine gode belønninger i dette livet.' Jeg sa: 'O Allahs Sendebud! Be Allah om tilgivelse for meg.'» Profeten ﷺ holdt seg deretter borte fra sine hustruer i tjueni netter på grunn av hendelsen der Hafsa hadde avslørt hemmeligheten for Aisha. Profeten ﷺ hadde sagt: «Jeg vil ikke gå inn til dem på en måned», på grunn av sin sterke skuffelse over dem da Allah hadde irettesatt ham. Da tjueni netter hadde gått, gikk Profeten ﷺ først inn til Aisha. Aisha sa til ham: «O Allahs Sendebud! Du hadde sverget på ikke å komme til oss på en måned, men nå har bare tjueni netter gått, jeg har telt dem nøye.» Profeten ﷺ svarte: «Måneden er tjueni dager.» Aisha fortalte videre: «Deretter åpenbarte Allah verset om valget. Av alle sine hustruer spurte han meg først, og jeg valgte ham. Deretter ga han valget til alle sine andre hustruer, og de sa det samme som Aisha hadde sagt.»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Umar forteller om profeten ﷺs familieliv og hans valg av et enkelt liv.
Umar forteller at profeten ﷺ holdt seg borte fra sine koner i tjue-ni netter etter at Hafsa hadde fortalt Aisha en betrodd opplysning videre. Deretter lot profeten ﷺ konene sine velge, slik det er nevnt i Koranen.
Den rituelle vasken som muslimer utfører blant annet før bønn.
Versene der profeten ﷺs koner fikk velge mellom det jordiske livet med dets gleder og Allah og Hans sendebud ﷺ.
Han trakk seg midlertidig tilbake fra konene sine; dette betydde ikke i seg selv at han skilte seg fra dem.
Lærde understreker at versene om anger og valget viser alvoret i å bevare betrodde opplysninger og respektere sendebudet ﷺ. At han holdt seg borte i tjue-ni netter, førte ikke til skilsmisse; profeten ﷺ gjenopptok ekteskapet og lot konene sine velge. Klassiske rettslærde drøfter på dette grunnlaget at en ed om ikke å være sammen med konene sine i en periode ikke uten videre innebærer skilsmisse; de nøyaktige rettsvirkningene avhenger av ordlyden og omstendighetene. Avsnittet om perserne og romerne lærer at verdslig velstand i seg selv ikke er et tegn på guddommelig gunst.
- Ta vare på fortrolige opplysninger, og ikke del dem uten tillatelse, særlig når de kan skade forhold.
- Ta opp spenninger i ekteskapet på en rolig måte, og søk råd uten å ydmyke den andre.
- Ikke mål trivsel bare etter eiendeler; takknemlighet, tro og et enkelt liv har stor verdi.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.