Boken om jihad og felttog · Sahih Muslim

Sahih Muslim, hadith 4607

Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Boken om jihad og felttog
صحيح مسلم
Hvem fortalte den?

Overlevert av Abdullah ibn Abbas

Sahih (pålitelig)

Sahih Muslim regnes i sin helhet som pålitelig.

Overleveringen

Arabisk tekst

حَدَّثَنَا إِسْحَاقُ بْنُ إِبْرَاهِيمَ الْحَنْظَلِيُّ، وَابْنُ أَبِي عُمَرَ، وَمُحَمَّدُ بْنُ رَافِعٍ، وَعَبْدُ بْنُ، حُمَيْدٍ - وَاللَّفْظُ لاِبْنِ رَافِعٍ - قَالَ ابْنُ رَافِعٍ وَابْنُ أَبِي عُمَرَ حَدَّثَنَا وَقَالَ الآخَرَانِ، أَخْبَرَنَا عَبْدُ الرَّزَّاقِ، أَخْبَرَنَا مَعْمَرٌ، عَنِ الزُّهْرِيِّ، عَنْ عُبَيْدِ اللَّهِ بْنِ عَبْدِ اللَّهِ بْنِ عُتْبَةَ، عَنِ ابْنِ عَبَّاسٍ، أَنَّ أَبَا سُفْيَانَ، أَخْبَرَهُ مِنْ، فِيهِ إِلَى فِيهِ قَالَ انْطَلَقْتُ فِي الْمُدَّةِ الَّتِي كَانَتْ بَيْنِي وَبَيْنَ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم قَالَ فَبَيْنَا أَنَا بِالشَّأْمِ إِذْ جِيءَ بِكِتَابٍ مِنْ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم إِلَى هِرَقْلَ يَعْنِي عَظِيمَ الرُّومِ - قَالَ - وَكَانَ دِحْيَةُ الْكَلْبِيُّ جَاءَ بِهِ فَدَفَعَهُ إِلَى عَظِيمِ بُصْرَى فَدَفَعَهُ عَظِيمُ بُصْرَى إِلَى هِرَقْلَ فَقَالَ هِرَقْلُ هَلْ هَا هُنَا أَحَدٌ مِنْ قَوْمِ هَذَا الرَّجُلِ الَّذِي يَزْعُمُ أَنَّهُ نَبِيٌّ قَالُوا نَعَمْ - قَالَ - فَدُعِيتُ فِي نَفَرٍ مِنْ قُرَيْشٍ فَدَخَلْنَا عَلَى هِرَقْلَ فَأَجْلَسَنَا بَيْنَ يَدَيْهِ فَقَالَ أَيُّكُمْ أَقْرَبُ نَسَبًا مِنْ هَذَا الرَّجُلِ الَّذِي يَزْعُمُ أَنَّهُ نَبِيٌّ فَقَالَ أَبُو سُفْيَانَ فَقُلْتُ أَنَا ‏.‏ فَأَجْلَسُونِي بَيْنَ يَدَيْهِ وَأَجْلَسُوا أَصْحَابِي خَلْفِي ثُمَّ دَعَا بِتَرْجُمَانِهِ فَقَالَ لَهُ قُلْ لَهُمْ إِنِّي سَائِلٌ هَذَا عَنِ الرَّجُلِ الَّذِي يَزْعُمُ أَنَّهُ نَبِيٌّ فَإِنْ كَذَبَنِي فَكَذِّبُوهُ ‏.‏ قَالَ فَقَالَ أَبُو سُفْيَانَ وَايْمُ اللَّهِ لَوْلاَ مَخَافَةَ أَنْ يُؤْثَرَ عَلَىَّ الْكَذِبُ لَكَذَبْتُ ‏.‏ ثُمَّ قَالَ لِتَرْجُمَانِهِ سَلْهُ كَيْفَ حَسَبُهُ فِيكُمْ قَالَ قُلْتُ هُوَ فِينَا ذُو حَسَبٍ قَالَ فَهَلْ كَانَ مِن�� آبَائِهِ مَلِكٌ قُلْتُ لاَ ‏.‏ قَالَ فَهَلْ كُنْتُمْ تَتَّهِمُونَهُ بِالْكَذِبِ قَبْلَ أَنْ يَقُولَ مَا قَالَ قُلْتُ لاَ ‏.‏ قَالَ وَمَنْ يَتَّبِعُهُ أَشْرَافُ النَّاسِ أَمْ ضُعَفَاؤُهُمْ قَالَ قُلْتُ بَلْ ضُعَفَاؤُهُمْ ‏.‏ قَالَ أَيَزِيدُونَ أَمْ يَنْقُصُونَ قَالَ قُلْتُ لاَ بَلْ يَزِيدُونَ ‏.‏ قَالَ هَلْ يَرْتَدُّ أَحَدٌ مِنْهُمْ عَنْ دِينِهِ بَعْدَ أَنْ يَدْخُلَ فِيهِ سَخْطَةً لَهُ قَالَ قُلْتُ لاَ ‏.‏ قَالَ فَهَلْ قَاتَلْتُمُوهُ قُلْتُ نَعَمْ ‏.‏ قَالَ فَكَيْفَ كَانَ قِتَالُكُمْ إِيَّاهُ قَالَ قُلْتُ تَكُونُ الْحَرْبُ بَيْنَنَا وَبَيْنَهُ سِجَالاً يُصِيبُ مِنَّا وَنُصِيبُ مِنْهُ ‏.‏ قَالَ فَهَلْ يَغْدِرُ قُلْتُ لاَ ‏.‏ وَنَحْنُ مِنْهُ فِي مُدَّةٍ لاَ نَدْرِي مَا هُوَ صَانِعٌ فِيهَا ‏.‏ قَالَ فَوَاللَّهِ مَا أَمْكَنَنِي مِنْ كَلِمَةٍ أُدْخِلُ فِيهَا شَيْئًا غَيْرَ هَذِهِ ‏.‏ قَالَ فَهَلْ قَالَ هَذَا الْقَوْلَ أَحَدٌ قَبْلَهُ قَالَ قُلْتُ لاَ ‏.‏ قَالَ لِتَرْجُمَانِهِ قُلْ لَهُ إِنِّي سَأَلْتُكَ عَنْ حَسَبِهِ فَزَعَمْتَ أَنَّهُ فِيكُمْ ذُو حَسَبٍ وَكَذَلِكَ الرُّسُلُ تُبْعَثُ فِي أَحْسَابِ قَوْمِهَا ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ هَلْ كَانَ فِي آبَائِهِ مَلِكٌ فَزَعَمْتَ أَنْ لاَ ‏.‏ فَقُلْتُ لَوْ كَانَ مِنْ آبَائِهِ مَلِكٌ قُلْتُ رَجُلٌ يَطْلُبُ مُلْكَ آبَائِهِ ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ عَنْ أَتْبَاعِهِ أَضُعَفَاؤُهُمْ أَمْ أَشْرَافُهُمْ فَقُلْتَ بَلْ ضُعَفَاؤُهُمْ وَهُمْ أَتْبَاعُ الرُّسُلِ ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ هَلْ كُنْتُمْ تَتَّهِمُونَهُ بِالْكَذِبِ قَبْلَ أَنْ يَقُولَ مَا قَالَ فَزَعَمْتَ أَنْ لاَ ‏.‏ فَقَدْ عَرَفْتُ أَنَّهُ لَمْ يَكُنْ لِيَدَعَ الْكَذِبَ عَلَى النَّاسِ ثُمَّ يَذْهَبَ فَيَكْذِبَ عَلَى اللَّهِ ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ هَلْ يَرْتَدُّ أَحَدٌ مِنْهُمْ عَنْ دِينِهِ بَعْدَ أَنْ يَدْخُلَهُ سَخْطَةً لَهُ فَزَعَمْتَ أَنْ لاَ ‏.‏ وَكَذَلِكَ الإِيمَانُ إِذَا خَالَطَ بَشَاشَةَ الْقُلُوبِ ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ هَلْ يَزِيدُونَ أَوْ يَنْقُصُونَ فَزَعَمْتَ أَنَّهُمْ يَزِيدُونَ وَكَذَلِكَ الإِيمَانُ حَتَّى يَتِمَّ ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ هَلْ قَاتَلْتُمُوهُ فَزَعَمْتَ أَنَّكُمْ قَدْ قَاتَلْتُمُوهُ فَتَكُونُ الْحَرْبُ بَيْنَكُمْ وَبَيْنَهُ سِجَالاً يَنَالُ مِنْكُمْ وَتَنَالُونَ مِنْهُ ‏.‏ وَكَذَلِكَ الرُّسُلُ تُبْتَلَى ثُمَّ تَكُونُ لَهُمُ الْعَاقِبَةُ وَسَأَلْتُكَ هَلْ يَغْدِرُ فَزَعَمْتَ أَنَّهُ لاَ يَغْدِرُ ‏.‏ وَكَذَلِكَ الرُّسُلُ لاَ تَغْدِرُ ‏.‏ وَسَأَلْتُكَ هَلْ قَالَ هَذَا الْقَوْلَ أَحَدٌ قَبْلَهُ فَزَعَمْتَ أَنْ لاَ ‏.‏ فَقُلْتُ لَوْ قَالَ هَذَا الْقَوْلَ أَحَدٌ قَبْلَهُ قُلْتُ رَجُلٌ ائْتَمَّ بِقَوْلٍ قِيلَ قَبْلَهُ ‏.‏ قَالَ ثُمَّ قَالَ بِمَ يَأْمُرُ كُمْ قُلْتُ يَأْمُرُنَا بِالصَّلاَةِ وَالزَّكَاةِ وَالصِّلَةِ وَالْعَفَافِ قَالَ إِنْ يَكُنْ مَا تَقُولُ فِيهِ حَقًّا فَإِنَّهُ نَبِيٌّ وَقَدْ كُنْتُ أَعْلَمُ أَنَّهُ خَارِجٌ وَلَمْ أَكُنْ أَظُنُّهُ مِنْكُمْ وَلَوْ أَنِّي أَعْلَمُ أَنِّي أَخْلُصُ إِلَيْهِ لأَحْبَبْتُ لِقَاءَهُ وَلَوْ كُنْتُ عِنْدَهُ لَغَسَلْتُ عَنْ قَدَمَيْهِ وَلَيَبْلُغَنَّ مُلْكُهُ مَا تَحْتَ قَدَمَىَّ ‏.‏ قَالَ ثُمَّ دَعَا بِكِتَابِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم فَقَرَأَهُ فَإِذَا فِيهِ ‏"‏ بِسْمِ اللَّهِ الرَّحْمَنِ الرَّحِيمِ مِنْ مُحَمَّدٍ رَسُولِ اللَّهِ إِلَى هِرَقْلَ عَظِيمِ الرُّومِ سَلاَمٌ عَلَى مَنِ اتَّبَعَ الْهُدَى أَمَّا بَعْدُ فَإِنِّي أَدْعُوكَ بِدِعَايَةِ الإِسْلاَمِ أَسْلِمْ تَسْلَمْ وَأَسْلِمْ يُؤْتِكَ اللَّهُ أَجْرَكَ مَرَّتَيْنِ وَإِنْ تَوَلَّيْتَ فَإِنَّ عَلَيْكَ إِثْمَ الأَرِيسِيِّينَ وَ ‏{‏ يَا أَهْلَ الْكِتَابِ تَعَالَوْا إِلَى كَلِمَةٍ سَوَاءٍ بَيْنَنَا وَبَيْنَكُمْ أَنْ لاَ نَعْبُدَ إِلاَّ اللَّهَ وَلاَ نُشْرِكَ بِهِ شَيْئًا وَلاَ يَتَّخِذَ بَعْضُنَا بَعْضًا أَرْبَابًا مِنْ دُونِ اللَّهِ فَإِنْ تَوَلَّوْا فَقُولُوا اشْهَدُوا بِأَنَّا مُسْلِمُونَ‏}‏ فَلَمَّا فَرَغَ مِنْ قِرَاءَةِ الْكِتَابِ ارْتَفَعَتِ الأَصْوَاتُ عِنْدَهُ وَكَثُرَ اللَّغْطُ وَأَمَرَ بِنَا فَأُخْرِجْنَا ‏.‏ قَالَ فَقُلْتُ لأَصْحَابِي حِينَ خَرَجْنَا لَقَدْ أَمِرَ أَمْرُ ابْنِ أَبِي كَبْشَةَ إِنَّهُ لَيَخَافُهُ مَلِكُ بَنِي الأَصْفَرِ - قَالَ - فَمَا زِلْتُ مُوقِنًا بِأَمْرِ رَسُولِ اللَّهِ صلى الله عليه وسلم أَنَّهُ سَيَظْهَرُ حَتَّى أَدْخَلَ اللَّهُ عَلَىَّ الإِسْلاَمَ ‏.‏

Oversettelse

Isḥāq ibn Ibrāhīm al-Ḥanẓalī, Ibn Abī ʿUmar, Muḥammad ibn Rāfiʿ og ʿAbd ibn Ḥumayd har fortalt oss – og ordlyden er Ibn Rāfiʿs – Ibn Rāfiʿ og Ibn Abī ʿUmar sa:

«Fortalte oss», mens de to andre sa: «Meddelte oss» – ʿAbd al-Razzāq meddelte oss, Maʿmar meddelte oss, fra al-Zuhrī, fra ʿUbayd Allāh ibn ʿAbd Allāh ibn ʿUtba, fra Ibn ʿAbbās, at Abū Sufyān fortalte ham muntlig og sa: Jeg dro av sted under våpenhvilen som rådet mellom meg og Allahs sendebud ﷺ. Mens jeg oppholdt meg i Syria, kom et brev fra Allahs sendebud ﷺ til Herakleios, romernes keiser. Diḥya al-Kalbī hadde brakt brevet og overlevert det til stattholderen i Buṣrā, som igjen overleverte det til Herakleios. Herakleios spurte da: «Er det noen her fra dette folkeslaget, fra mannen som hevder å være profet?» De svarte: «Ja.» Han sa: «Jeg ble derfor kalt inn sammen med noen menn fra Quraysh. Vi trådte frem for Herakleios, og han lot oss sitte foran seg. Han spurte: ‘Hvem av dere er nærmest beslektet med denne mannen som hevder å være profet?’» Abū Sufyān sa: «Jeg svarte: ‘Det er jeg.’ Da plasserte de meg foran ham og mine følgesvenner bak meg. Deretter kalte han på tolken sin og sa til ham: ‘Si til dem at jeg kommer til å spørre denne mannen om personen som hevder å være profet. Hvis han lyver for meg, så motsi ham.’» Abū Sufyān sa: «Ved Allah, hvis det ikke hadde vært for frykten for å bli beskyldt for løgn, ville jeg ha løyet.» Deretter sa Herakleios til tolken sin: «Spør ham om hans herkomst blant dere.» Jeg svarte: «Han er av edel byrd blant oss.» Han spurte: «Har noen av hans forfedre vært konge?» Jeg svarte: «Nei.» Han spurte: «Pleide dere å anklage ham for løgn før han sa det han nå sier?» Jeg svarte: «Nei.» Han spurte: «Er det samfunnets fornemme eller dets svake som følger ham?» Jeg svarte: «Snarere de svake.» Han spurte: «Øker de i antall eller minker de?» Jeg svarte: «Nei, de øker.» Han spurte: «Angrer noen av dem og forlater sin religion etter å ha antatt den, på grunn av misnøye?» Jeg svarte: «Nei.» Han spurte: «Har dere kjempet mot ham?» Jeg svarte: «Ja.» Han spurte: «Hvordan har kampene deres mot ham falt ut?» Jeg svarte: «Krigen mellom oss og ham har gått frem og tilbake; noen ganger har vi blitt rammet av ham, og noen ganger har vi rammet ham.» Han spurte: «Har han noensinne brutt et løfte?» Jeg svarte: «Nei, men vi befinner oss nå i en våpenhvile med ham og vet ikke hva han vil gjøre i denne tiden.» Abū Sufyān sa: «Ved Allah, jeg kunne ikke føye til noe annet ord enn dette.» Herakleios spurte: «Har noen annen utropt dette budskapet før ham?» Jeg svarte: «Nei.» Da sa Herakleios til tolken sin: «Si til ham: Jeg spurte deg om hans herkomst, og du bekreftet at han er av edel byrd blant dere; og slik sendes sendebud fra de edleste slektene blant sine folk. Jeg spurte deg om noen av hans forfedre hadde vært konge, og du svarte nei. Hvis noen av hans forfedre hadde vært konge, ville jeg ha sagt at han var en mann som krevde tilbake sine forfedres kongedømme. Jeg spurte deg om hans følgesvenner, hvorvidt de var svake eller fornemme, og du svarte at de var svake; og slike er sendebudenes følgesvenner. Jeg spurte deg om dere pleide å anklage ham for løgn før han sa det han sa, og du bekreftet at dere ikke gjorde det. Dermed innså jeg at han ikke ville unngå å lyve om mennesker for så å gå og lyve om Allah. Jeg spurte deg om noen av dem angrer og forlater sin religion etter å ha antatt den på grunn av misnøye, og du svarte nei. Slik er troen når den har fått feste i hjertets innerste. Jeg spurte deg om de øker eller minker i antall, og du bekreftet at de øker; og slik er troen inntil den når sin fullendelse. Jeg spurte deg om dere hadde kjempet mot ham, og du bekreftet at dere hadde gjort det, og at krigen mellom dere gikk frem og tilbake, der dere noen ganger rammet ham og han noen ganger rammet dere. Slik prøves sendebudene, og deretter blir den endelige seieren deres. Jeg spurte deg om han bryter løfter, og du bekreftet at han ikke gjør det; og slik bryter sendebudene aldri sine løfter. Jeg spurte deg om noen hadde utropt dette budskapet før ham, og du svarte nei. Hvis noen hadde utropt dette før ham, ville jeg ha sagt at han var en mann som fulgte et tidligere uttalt budskap.» Deretter spurte han: «Hva befaler han dere å gjøre?» Jeg svarte: «Han befaler oss å forrette bønnen, gi allmosseskatten, opprettholde slektsbåndene og leve i kyskhet.» Herakleios sa: «Hvis det du sier om ham er sant, så er han sannelig en profet. Jeg visste at han skulle tre frem, men jeg trodde ikke at han skulle komme fra dere. Hvis jeg visste at jeg kunne nå frem til ham, ville jeg elsket å møte ham; og hvis jeg var hos ham, ville jeg ha vasket føttene hans. Hans herredømme vil sannelig nå helt hit, til det som ligger under mine føtter.» Deretter ba han om Allahs sendebuds ﷺ brev og leste det. I brevet sto det: «I Allahs, den Nådige, den Barmhjertiges navn. Fra Muḥammad, Allahs sendebud, til Herakleios, romernes keiser. Fred være med den som følger veiledningen. Jeg kaller deg til islams invitasjon. Anta islam, så blir du reddet, og anta islam, så gir Allah deg din lønn dobbelt. Men hvis du vender deg bort, bærer du synden for arisiene (dine undersåtter). Og: ‘O dere Skriftens folk! Kom til et felles ord mellom oss og dere: at vi ikke tilber noen annen enn Allah, ikke setter noen ved Hans side, og at ingen av oss tar den andre til herre i stedet for Allah.’ Hvis de vender seg bort, si da: ‘Vitne at vi er muslimer.’» Da han hadde lest ferdig brevet, hevet stemmene seg rundt ham, det oppsto stor støy, og han beordret at vi skulle føres ut. Da vi kom ut, sa jeg til følgesvennene mine: «Ibn Abī Kabshas sak er blitt mektig; se, selv romernes konge frykter ham!» Jeg fortsatte å være overbevist om at Allahs sendebuds ﷺ sak ville seire, helt til Allah lot islam nå mitt hjerte.

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Hiraql gjenkjente tegn på profetskap i Mohammeds ﷺ sannferdighet.

Bakgrunn og årsak

Abū Sufyān fortalte om møtet sitt med keiser Hiraql i Syria under våpenhvilen med Profeten ﷺ. Hiraql stilte ham spørsmål om Mohammed ﷺ og leste deretter brevet hans med invitasjonen til islam.

Vanskelige ord forklart
Hiraql

Keiseren av det bysantinske riket, omtalt i overleveringen som romernes hersker.

zakāt

En obligatorisk form for veldedighet som muslimer gir på fastsatte vilkår.

pakt

En inngått avtale eller fredsavtale som må overholdes.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske lærde utleder av Hiraqls spørsmål at sannferdighet før profetskapet, trofaste tilhengere og overholdelse av avtaler er tegn på at et sendebud er pålitelig. Overleveringen understreker også at de troende kan bli flere, og at sendebud møter prøvelser før den endelige seieren kommer. Oppfordringen til bønn, zakāt, familiebånd og kyskhet viser at tro henger sammen med tilbedelse og god karakter.

Lærdommer for i dag
  1. Vær ærlig, også når sannheten ikke gagner din egen posisjon.
  2. Hold avtaler og pakter, også overfor mennesker du er i konflikt med.
  3. La troen komme til uttrykk gjennom bønn, omsorg for familien og kysk oppførsel.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.