Sunan an-Nasa'i, hadith 3936
Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.
Overleveringen
أَخْبَرَنَا عَلِيُّ بْنُ حُجْرٍ، قَالَ حَدَّثَنَا شَرِيكٌ، عَنْ طَارِقٍ، عَنْ سَعِيدِ بْنِ الْمُسَيَّبِ، قَالَ لاَ بَأْسَ بِإِجَارَةِ الأَرْضِ الْبَيْضَاءِ بِالذَّهَبِ وَالْفِضَّةِ. وَقَالَ إِذَا دَفَعَ رَجُلٌ إِلَى رَجُلٍ مَالاً قِرَاضًا فَأَرَادَ أَنْ يَكْتُبَ عَلَيْهِ بِذَلِكَ كِتَابًا كَتَبَ هَذَا كِتَابٌ كَتَبَهُ فُلاَنُ بْنُ فُلاَنٍ طَوْعًا مِنْهُ فِي صِحَّةٍ مِنْهُ وَجَوَازِ أَمْرِهِ لِفُلاَنِ بْنِ فُلاَنٍ أَنَّكَ دَفَعْتَ إِلَىَّ مُسْتَهَلَّ شَهْرِ كَذَا مِنْ سَنَةِ كَذَا عَشْرَةَ آلاَفِ دِرْهَمٍ وُضْحًا جِيَادًا وَزْنَ سَبْعَةٍ قِرَاضًا عَلَى تَقْوَى اللَّهِ فِي السِّرِّ وَالْعَلاَنِيَةِ وَأَدَاءِ الأَمَانَةِ عَلَى أَنْ أَشْتَرِيَ بِهَا مَا شِئْتُ مِنْهَا كُلَّ مَا أَرَى أَنْ أَشْتَرِيَهُ وَأَنْ أُصَرِّفَهَا وَمَا شِئْتُ مِنْهَا فِيمَا أَرَى أَنْ أُصَرِّفَهَا فِيهِ مِنْ صُنُوفِ التِّجَارَاتِ وَأَخْرُجَ بِمَا شِئْتُ مِنْهَا حَيْثُ شِئْتُ وَأَبِيعَ مَا أَرَى أَنْ أَبِيعَهُ مِمَّا أَشْتَرِيهِ بِنَقْدٍ رَأَيْتُ أَمْ بِنَسِيئَةٍ وَبِعَيْنٍ رَأَيْتُ أَمْ بِعَرْضٍ عَلَى أَنْ أَعْمَلَ فِي جَمِيعِ ذَلِكَ كُلِّهِ بِرَأْيِي وَأُوَكِّلَ فِي ذَلِكَ مَنْ رَأَيْتُ وَكُلُّ مَا رَزَقَ اللَّهُ فِي ذَلِكَ مِنْ فَضْلٍ وَرِبْحٍ بَعْدَ رَأْسِ الْمَالِ الَّذِي دَفَعْتَهُ الْمَذْكُورِ إِلَىَّ الْمُسَمَّى مَبْلَغُهُ فِي هَذَا الْكِتَابِ فَهُوَ بَيْنِي وَبَيْنَكَ نِصْفَيْنِ لَكَ مِنْهُ النِّصْفُ بِحَظِّ رَأْسِ مَالِكَ وَلِيَ فِيهِ النِّصْفُ تَامًّا بِعَمَلِي فِيهِ وَمَا كَانَ فِيهِ مِنْ وَضِيعَةٍ فَعَلَى رَأْسِ الْمَالِ فَقَبَضْتُ مِنْكَ هَذِهِ الْعَشَرَةَ آلاَفِ دِرْهَمٍ الْوُضْحَ الْجِيَادَ مُسْتَهَلَّ شَهْرِ كَذَا فِي سَنَةِ كَذَا وَصَارَتْ لَكَ فِي يَدِي قِرَاضًا عَلَى الشُّرُوطِ الْمُشْتَرَطَةِ فِي هَذَا الْكِتَابِ أَقَرَّ فُلاَنٌ وَفُلاَنٌ وَإِذَا أَرَادَ أَنْ يُطْلِقَ لَهُ أَنْ يَشْتَرِيَ وَيَبِيعَ بِالنَّسِيئَةِ كَتَبَ وَقَدْ نَهَيْتَنِي أَنْ أَشْتَرِيَ وَأَبِيعَ بِالنَّسِيئَةِ.
Ali ibn Hujr fortalte oss og sa: Sharik fortalte oss, fra Tariq, fra Sa'id ibn al-Musayyab, som sa:
«Det er ikke noe galt i å leie bort ubyrget jord mot gull og sølv.» Han sa videre: «Hvis en mann overgir eiendom til en annen mann som qirad (handelskapital) og ønsker å opprette et skriftlig avtale om dette, skal han skrive: 'Dette er et dokument skrevet av Fulan ibn Fulan, frivillig, ved full sans og samling og med gyldig rettshandlingsevne, til Fulan ibn Fulan: Du har overgitt til meg i begynnelsen av måned slik og så, år slik og så, titusen dirhamer av god kvalitet og fullvektig vekt, som qirad under gudsfrykt i hemmelighet og åpenhet, samt under oppfyllelse av betrodd gods. Dette på vilkår at jeg med disse midlene kjøper hva jeg anser passende å kjøpe, og bruker dem i de handelsvirksomheter jeg finner passende, samt reiser med dem dit jeg vil og selger det jeg har kjøpt kontant eller på kreditt, mot varer eller naturalytelser, alt etter eget skjønn. Jeg har også rett til å utpeke fullmektige for dette etter eget forgodtbefinnende. Alt som Allah gir i form av overskudd og fortjeneste utover det kapital du har nevnt og hvis beløp er spesifisert i dette dokumentet, skal deles likt mellom oss: halvparten tilfaller deg som erstatning for din kapital, og halvparten tilfaller meg som erstatning for mitt arbeid. Eventuelt tap bæres utelukkende av kapitalen.' Jeg har mottatt disse titusen dirhamene av god kvalitet og fullvektig vekt fra deg i begynnelsen av måned slik og så, år slik og så, og de befinner seg nå hos meg som qirad i henhold til vilkårene fastsatt i dette dokumentet. Fulan og Fulan har bekreftet dette.» Hvis man ønsker å gi ham tillatelse til å kjøpe og selge på kreditt, skriver man: 'Du har tidligere forbudt meg å kjøpe og selge på kreditt, men nå gir du meg tillatelse til dette.'»
Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.
Sa’id ibn al-Musayyab beskriver regler for jordleie og mudarabah.
En avtale der den ene parten stiller med kapital, mens den andre utfører arbeidet og står for handelsdriften; overskuddet fordeles etter avtale.
Jord som ennå ikke er dyrket eller beplantet.
En reduksjon av handelskapitalen; i avtalen som beskrives, bæres den av kapitalen.
Teksten gjengir Sa’id ibn al-Musayyabs syn: Det er tillatt å leie ut jord mot gull eller sølv, og en mudarabah-avtale kan fastsette handelsmannens fullmakter, fordelingen av overskuddet og håndteringen av tap. De nøyaktige vilkårene for mudarabah varierer mellom rettsskolene; de understreker at overskuddsandelen avtales som en forholdsmessig andel, og at handelsmannen forvalter den betrodde kapitalen med aktsomhet. Denne svake og avbrutte overleveringen er ikke i seg selv et selvstendig bevis for en bindende regel. Ved jordleie må også den sterke overleveringen i Sahih Muslim tas i betraktning.
- Fastsett skriftlig i en mudarabah hvor mye kapital som er stilt til rådighet, hvilke fullmakter forvalteren har, og hvordan overskuddet skal fordeles.
- Avtal tydelig om handel på kreditt er tillatt, og hvem som kan utpeke fullmektiger.
- Forvalt den betrodde kapitalen med aktsomhet, og ikke baser religiøse regler utelukkende på en svak overlevering.
Sahih Muslim inneholder en profetisk overlevering om jordbruksland, og på grunn av sin sterke gradering er den en sentral kilde ved vurdering av jordleie.
Sunan an-Nasa'i · #3934 (Sahih Isnaad Maqtu)Denne overleveringen nevner at Ibrahim og Sa’id ibn Jubair ikke så noe problem med å leie ut udyrket jord; også dette er en uttalelse fra tidlige lærde.
En hadith hver dag, på ditt språk
Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.