Boken om eder (qasamah), gjengjeldelse og blodpenger · Sunan an-Nasa'i

Sunan an-Nasa'i, hadith 4706

Overlevert av Abdullah ibn Abbas. Arabisk tekst med vår egen oversettelse og forklaring.

Sahih (pålitelig)Bok: Boken om eder (qasamah), gjengjeldelse og blodpenger
سنن النسائي
Hvem fortalte den?

Overlevert av Abdullah ibn Abbas

Sahih (pålitelig)

Overleveringen

Arabisk tekst

أَخْبَرَنَا مُحَمَّدُ بْنُ يَحْيَى، قَالَ حَدَّثَنَا أَبُو مَعْمَرٍ، قَالَ حَدَّثَنَا عَبْدُ الْوَارِثِ، قَالَ حَدَّثَنَا قَطَنٌ أَبُو الْهَيْثَمِ، قَالَ حَدَّثَنَا أَبُو يَزِيدَ الْمَدَنِيُّ، عَنْ عِكْرِمَةَ، عَنِ ابْنِ عَبَّاسٍ، قَالَ أَوَّلُ قَسَامَةٍ كَانَتْ فِي الْجَاهِلِيَّةِ كَانَ رَجُلٌ مِنْ بَنِي هَاشِمٍ اسْتَأْجَرَ رَجُلاً مِنْ قُرَيْشٍ مِنْ فَخِذِ أَحَدِهِمْ - قَالَ - فَانْطَلَقَ مَعَهُ فِي إِبِلِهِ فَمَرَّ بِهِ رَجُلٌ مِنْ بَنِي هَاشِمٍ قَدِ انْقَطَعَتْ عُرْوَةُ جُوَالِقِهِ فَقَالَ أَغِثْنِي بِعِقَالٍ أَشُدُّ بِهِ عُرْوَةَ جُوَالِقِي لاَ تَنْفِرُ الإِبِلُ فَأَعْطَاهُ عِقَالاً يَشُدُّ بِهِ عُرْوَةَ جُوَالِقِهِ فَلَمَّا نَزَلُوا وَعُقِلَتِ الإِبِلُ إِلاَّ بَعِيرًا وَاحِدًا فَقَالَ الَّذِي اسْتَأْجَرَهُ مَا شَأْنُ هَذَا الْبَعِيرِ لَمْ يُعْقَلْ مِنْ بَيْنِ الإِبِلِ قَالَ لَيْسَ لَهُ عِقَالٌ ‏.‏ قَالَ فَأَيْنَ عِقَالُهُ قَالَ مَرَّ بِي رَجُلٌ مِنْ بَنِي هَاشِمٍ قَدِ انْقَطَعَتْ عُرْوَةَ جُوَالِقِهِ فَاسْتَغَاثَنِي فَقَالَ أَغِثْنِي بِعِقَالٍ أَشُدُّ بِهِ عُرْوَةَ جُوَالِقِي لاَ تَنْفِرُ الإِبِلُ ‏.‏ فَأَعْطَيْتُهُ عِقَالاً فَحَذَفَهُ بِعَصًا كَانَ فِيهَا أَجَلُهُ فَمَرَّ بِهِ رَجُلٌ مِنْ أَهْلِ الْيَمَنِ فَقَالَ أَتَشْهَدُ الْمَوْسِمَ قَالَ مَا أَشْهَدُ وَرُبَّمَا شَهِدْتُ ‏.‏ قَالَ هَلْ أَنْتَ مُبَلِّغٌ عَنِّي رِسَالَةً مَرَّةً مِنَ الدَّهْرِ قَالَ نَعَمْ ‏.‏ قَالَ إِذَا شَهِدْتَ الْمَوْسِمَ فَنَادِ يَا آلَ قُرَيْشٍ فَإِذَا أَجَابُوكَ فَنَادِ يَا آلَ هَاشِمٍ فَإِذَا أَجَابُوكَ فَسَلْ عَنْ أَبِي طَالِبٍ فَأَخْبِرْهُ أَنَّ فُلاَنًا قَتَلَنِي فِي عِقَالٍ وَمَاتَ الْمُسْتَأْجَرُ فَلَمَّا قَدِمَ الَّذِي اسْتَأْجَرَهُ أَتَاهُ أَبُو طَالِبٍ فَقَالَ مَا فَعَلَ صَاحِبُنَا قَالَ مَرِضَ فَأَحْسَنْتُ الْقِيَامَ عَلَيْهِ ثُمَّ مَاتَ فَنَزَلْتُ فَدَفَنْتُهُ ‏.‏ فَقَالَ كَانَ ذَا أَهْلَ ذَاكَ مِنْكَ ‏.‏ فَمَكُثَ حِينًا ثُمَّ إِنَّ الرَّجُلَ الْيَمَانِيَّ الَّذِي كَانَ أَوْصَى إِلَيْهِ أَنْ يُبَلِّغَ عَنْهُ وَافَى الْمَوْسِمَ قَالَ يَا آلَ قُرَيْشٍ ‏.‏ قَالُوا هَذِهِ قُرَيْشٌ ‏.‏ قَالَ يَا آلَ بَنِي هَاشِمٍ ‏.‏ قَالُوا هَذِهِ بَنُو هَاشِمٍ ‏.‏ قَالَ أَيْنَ أَبُو طَالِبٍ قَالَ هَذَا أَبُو طَالِبٍ ‏.‏ قَالَ أَمَرَنِي فُلاَنٌ أَنْ أُبَلِّغَكَ رِسَالَةً أَنَّ فُلاَنًا قَتَلَهُ فِي عِقَالٍ ‏.‏ فَأَتَاهُ أَبُو طَالِبٍ فَقَالَ اخْتَرْ مِنَّا إِحْدَى ثَلاَثٍ إِنْ شِئْتَ أَنْ تُؤَدِّيَ مِائَةً مِنَ الإِبِلِ فَإِنَّكَ قَتَلْتَ صَاحِبَنَا خَطَأً وَإِنْ شِئْتَ يَحْلِفُ خَمْسُونَ مِنْ قَوْمِكَ أَنَّكَ لَمْ تَقْتُلْهُ فَإِنْ أَبَيْتَ قَتَلْنَاكَ بِهِ ‏.‏ فَأَتَى قَوْمَهُ فَذَكَرَ ذَلِكَ لَهُمْ فَقَالُوا نَحْلِفُ ‏.‏ فَأَتَتْهُ امْرَأَةٌ مِنْ بَنِي هَاشِمٍ كَانَتْ تَحْتَ رَجُلٍ مِنْهُمْ قَدْ وَلَدَتْ لَهُ فَقَالَتْ يَا أَبَا طَالِبٍ أُحِبُّ أَنْ تُجِيزَ ابْنِي هَذَا بِرَجُلٍ مِنَ الْخَمْسِينَ وَلاَ تُصْبِرْ يَمِينَهُ ‏.‏ فَفَعَلَ فَأَتَاهُ رَجُلٌ مِنْهُمْ فَقَالَ يَا أَبَا طَالِبٍ أَرَدْتَ خَمْسِينَ رَجُلاً أَنْ يَحْلِفُوا مَكَانَ مِائَةٍ مِنَ الإِبِلِ يُصِيبُ كُلُّ رَجُلٍ بَعِيرَانِ فَهَذَانِ بَعِيرَانِ فَاقْبَلْهُمَا عَنِّي وَلاَ تُصْبِرْ يَمِينِي حَيْثُ تُصْبَرُ الأَيْمَانُ ‏.‏ فَقَبِلَهُمَا وَجَاءَ ثَمَانِيَةٌ وَأَرْبَعُونَ رَجُلاً حَلَفُوا ‏.‏ قَالَ ابْنُ عَبَّاسٍ فَوَالَّذِي نَفْسِي بِيَدِهِ مَا حَالَ الْحَوْلُ وَمِنَ الثَّمَانِيَةِ وَالأَرْبَعِينَ عَيْنٌ تَطْرِفُ ‏.‏

Oversettelse

Muhammad ibn Yahya fortalte oss, og sa: Abu Ma'mar fortalte oss, og sa: Abd al-Warith fortalte oss, og sa: Qatn Abu al-Haytham fortalte oss, og sa: Abu Yazid al-Madani fortalte oss, fra Ikrima, fra Ibn Abbas, som sa:

«Den første qasamah-saken i den før-islamske uvitenhetens tid (jahiliyyah) gjaldt en mann fra Banu Hashim som hadde leid inn en mann fra Quraysh, fra en av deres grener. Han dro ut sammen med ham for å drive kamelene hans. En annen mann fra Banu Hashim passerte dem, og lærreimen på sekken hans røk. Han sa til den innleide arbeideren: 'Hjelp meg med et tau slik at jeg kan binde håndtaket på sekken min, så ikke kamelene løper fra meg.' Arbeideren ga ham et tau, og han bandt sekken sin med det. Da de slo leir og alle kamelene var bundet, var det én kamel som sto ubundet. Arbeidsgiveren spurte: 'Hvorfor er denne kamelen, i motsetning til de andre, ikke bundet?' Han svarte: 'Den har ikke noe tau.' Arbeidsgiveren spurte: 'Hvor er tauet dens?' Han svarte: 'En mann fra Banu Hashim passerte meg; lærreimen på sekken hans røk, og han ba om hjelp. Han sa: "Hjelp meg med et tau slik at jeg kan binde håndtaket på sekken min, så ikke kamelene løper fra meg", og da ga jeg ham et tau.' Arbeidsgiveren slo ham deretter med en kjepp, og dette førte til hans død. Deretter passerte en mann fra Jemen ham (den døende mannen fra Banu Hashim), og han spurte: 'Skal du delta i pilegrimsferden?' Mannen svarte: 'Jeg tror ikke jeg skal delta, men kanskje jeg gjør det.' Den døende sa: 'Kan du formidle et budskap fra meg én gang i livet ditt?' Han svarte: 'Ja.' Han sa: 'Hvis du deltar i pilegrimsferden, så rop ut: "O Qurayshs folk!" Hvis de svarer deg, så rop: "O Banu Hashims folk!" Hvis de svarer deg, så spør etter Abu Talib og fortell ham at en viss person drepte meg for et tau.' Så døde den innleide arbeideren. Da arbeidsgiveren kom tilbake, gikk Abu Talib til ham og spurte: 'Hva skjedde med vår følgesvenn?' Han svarte: 'Han ble syk, og jeg tok godt vare på ham, men han døde, så jeg stanset og begravde ham.' Abu Talib sa: 'Det var du verdig å gjøre.' Det gikk en tid, og så ankom mannen fra Jemen, som hadde fått i oppdrag å overbringe budskapet, under pilegrimsferden. Han ropte: 'O Qurayshs folk!' De svarte: 'Her er Quraysh.' Han ropte: 'O Banu Hashims folk!' De svarte: 'Her er Banu Hashim.' Han spurte: 'Hvor er Abu Talib?' De svarte: 'Her er Abu Talib.' Han sa: 'En viss person ba meg overbringe deg et budskap om at en viss person drepte ham for et kameltau.' Abu Talib gikk til ham og sa: 'Velg mellom tre alternativer vi tilbyr deg: Hvis du ønsker det, kan du betale hundre kameler, siden du drepte vår følgesvenn ved en feiltakelse; eller hvis du ønsker det, kan femti menn fra ditt folk sverge ed på at du ikke drepte ham; men hvis du nekter begge deler, vil vi drepe deg som gjengjeldelse.' Mannen gikk til sitt folk og fortalte dem om dette, og de sa: 'Vi vil sverge eden.' Da kom en kvinne fra Banu Hashim, som var gift med en mann fra deres stamme og hadde født ham et barn, til Abu Talib og sa: 'O Abu Talib, jeg ønsker at du skal frita sønnen min, som er blant disse femti mennene, fra å måtte sverge eden.' Og han fritok ham. Deretter kom en annen mann fra dem og sa: 'O Abu Talib, du krever at femti menn skal sverge ed i stedet for hundre kameler, noe som betyr at hver mann tilsvarer to kameler. Her er to kameler; ta imot dem fra meg, og la meg slippe å sverge eden der hvor edene sverges.' Abu Talib godtok kamelene og lot ham slippe å sverge. Deretter kom førtiåtte menn og sverget eden.» Ibn Abbas sa: «Ved Ham i hvis hånd min sjel er, før året var omme, var det ikke én eneste av de førtiåtte som fortsatt levde.»

Oversettelse og forklaring av Khutba World, oversatt fra arabisk.

Hovedbudskap

Ibn Abbas beskriver en gammel form for qasamah i forbindelse med et udokumentert drap.

Bakgrunn og årsak

Ibn Abbas forteller om den første qasamah på uvitenhetens tid: En innleid mann fra Banu Hashim døde etter at arbeidsgiveren hans hadde slått ham. En jemenitt brakte hans siste beskjed videre til Abu Talib, og deretter oppsto det en strid om blodpenger, eder og gjengjeldelse.

Vanskelige ord forklart
Qasamah

En prosedyre med eder som omtales i enkelte tilfeller av uoppklart drap.

Blodpenger

Økonomisk erstatning til de etterlatte for en person som er drept.

Gjengjeldelse

En rettslig straff for et drap; den må ikke gjennomføres på egen hånd.

Hva lærde trekker ut av den

Klassiske jurister drøfter qasamah som en særskilt bevisprosedyre i drapssaker der det foreligger sterk mistanke, men ikke vanlig, avgjørende bevisføring. Rettskolene er uenige om vilkårene, rekkefølgen på edene og følgene av dem. Fortellingen beskriver en før-islamsk behandling av saken og gir i seg selv ingen tillatelse til trusler fra stammer eller selvtekt; islamske regler om bevis, rettspleie og gjengjeldelse er avgjørende.

Lærdommer for i dag
  1. Ikke anklag noen for drap uten grundig undersøkelse og pålitelige bevis.
  2. Videreformidle en betrodd beskjed ærlig og fullstendig, også når den er ubehagelig.
  3. Overlat tvister om blodpenger og gjengjeldelse til kompetente domstoler, og fullbyrd aldri straff på egen hånd.
الْحَدِيثُ الشَّرِيفُ

En hadith hver dag, på ditt språk

Appen gir deg en hadith med forklaring hver dag, også som widget på telefonen. Gratis å bruke.